Rask løping og utfordrende veivalg venter i Fredrikstad på lørdag.

Under: Anne Margrethe Hausken Nordberg tok sin 10. seier i Blodslitet i fjor. Hun topper også adelskalenderen for Blodslitet.

- Det er et flott terreng i Østsidenmarka, sier Unni Strand Karlsen.
 
Hun er - sammen med ektemannen Tom A Karlsen - løypelegger for morgendagens «Blodslitet» like utenfor Fredrikstad. 
 
Duoen som la løypene på langdistansen under VM i Østfold i 2019 har nå lagt enda lengre løyper til helgens utfordring:
 
- Herreløypen er 22 kilometer, men det er et raskt terreng - med mye stier. I tillegg er det tørt og fint, sier Unni.
 
- Det er faktisk det raskeste terrenget vi har i Fredrikstad, supplerer Tom A.
 
- Vi har statistikk på dette. Helt tilbake fra starten av «Blodslitet» - for mer enn 40 år siden, og da ser vi at dette terrenget er det raskeste.
 
- «Blodslitet» har gått her 4 ganger tidligere, og snittet på vinnertidene ligger på 5:45 på kilometeren.
 
Forrige gang arrangementet gikk i Østsidenmarka var i 2014 - og de som var med da husker muligens at det ikke bare handlet om løping - ei heller i morgen:
 
- Det er noen veivalg som kan være avgjørende, avslører Tom A - og fortsetter:
 
- I terrenget er det to naturreservat, og da må vi styre løypene slik at vi unngår dem. Men det har gitt noen fine veivalgsstrekk, selv om det blir mye løping på sti.
 
- Noen gamle hogstfelt, hvor det nå er plantet er skravert som forbudt. Det gir også veivalg.
 
Samtidig er terrenget karakteristisk med høyreparti som strekker seg nord-sør. Dette gir krevende passasjer på tvers:
 
- Noe kupering er det øst-vest, men ikke det helt store. Likevel er det noen områder med farlige stup. Et sted er det faktisk også merket med bånd - for at de yngste ikke skal forville seg borti.
 
Helhetsinntrykket er tross alt fint:
 
- Innimellom er det helt silketerreng, hvor en bare kan kose seg og løpe oppe på rabbene, reklamerer Tom A, og legger til:
 
- Selv om det er noen områder med mer grønt er alle postene «fair» - uten noe bingo.
 
Om det er terrenget eller arrangementet i seg selv som lokker skal være usagt, men det er oppsving i deltagerantallet hos seniorene:
 
- Det er mange år siden det var så bra påmelding i de to seniorklassene. Jeg tror vi må helt tilbake til året før VM i Østfold for å finne sist gang det var så mange seniorer til start.
 
Tom A - som er fast speaker under «Blodslitet» - vet nok dette ganske sikkert.
 
Han har også en formening om hvem han kan annonsere først over mål i morgen:
 
- I herreklassen blir det nok en kamp mellom Emil Svensk og Eirik Langedal Breivik. Svensk har vært litt skadet, men han var tilbake og løp bra på stafetten under verdenscupavslutningen i Finland, så jeg tror nok han blir med og kjemper om seieren, sier han på direkte spørsmål.
 
- I dameklassen blir det fort Marie Olaussen mot Anne Margrethe Hausken Nordberg. Muligens kan Ane Dyrkorn og Ingrid Lundanes også blande seg inn.
 
 
Gode tips og mange gode løpere til start.
 
Hvordan det går kan du følge via linkene nedenfor:
 
LIVE - results and GPS 2024
 

Hjemmesiden til arrangementet

Fullførte onsdag sitt løp nummer 100 i Harry Lagerts Nattcup!

Over: Dag Haugland er klar for et nytt nattcupløp. Se hans veivalg denne onsdagen i bunnen. Foto: Privat

De aller fleste o-løpere vil – om de blir tvunget til å velge mellom orientering i dagslys og nattorientering - velge orientering i dagslys. Men det finnes en minoritet blant oss som av ulike anledninger i stedet foretrekker orientering i nattemørket kun støttet av hodelyktenes lyskjegler for å finne fram til de oransjehvite skjermene, og da som regel komplettert med refleks.

Noen i denne minoriteten i Osloområdet har lagt sin elsk på Harry Lagerts Nattcup i regi Nydalens Skiklub, en cup som har blitt arrangert hver høst hittil dette årtusenet.  Kanskje den mest ortodokse innen denne minoriteten er Østmarka OLs Dag Haugland. I går kveld fullførte 69-åringen sitt 100. løp i Harry Lagerts Nattcup da det ble arrangert i Østmarka ved tidligere Grønmo deponi, der O-festivalen ellers ble arrangert i fjor. Ved målgang ble han overrakt en Twistpose som en liten markering av jubileet av resultatsjefen Jon Petter Nielsen.

Dette løpet var kanskje ikke Hauglands beste løp blant de 100 har løpt, til det ble det litt mye tidstap på noen poster og strekk, men blant 69-plusserne var prestasjonen absolutt akseptabel.

Og hvem er så denne Dag Haugland som elsker orienteringsutfordringer i kveldsmørket framfor dagslyset. Jo, en østkantgutt som starta o-karrieren som fjortenåring i Grorud IL. Han var også med på å starte opp Lillomarka OL i 1985, da det begynte å skrante med rekrutteringen i Grorud IL, IL Grei, Årvoll IL og man valgte å samle seg om en klubb for de i Groruddalen som sogna til Lillomarka.

Etter flytt til Lørenskog i 1988, ble det medlemskap i Østmarka OK da den ble etablert i 1995. Han karakteriserer seg som en middels god o-løper, og noe bedre på nattløp og løyper med krevende o-teknikk. 

Hvorfor denne besettelsen for Harry Lagerts Nattcup, Dag?

- Etter fylte 40 år har det blitt mere nattløp. Jeg synes det er mer utfordrende med nattløp, og Harry Lagerts er vel den nattcupen som har holdt på lengst hvis vi ser bort fra "Ås by night". Dessuten har løpene gått i nærområdet, noe som passer fint. Flere klubber arrangerte nattcuper tidligere, f.eks. Bækkelaget og Østmarka, men har sluttet med det.

Har du noen spesiell opplevelse fra et av de 100 Harry Lagerts-løpene du vil dele?

-          Jeg husker det var et løp fra Sognsvann rett etter det første snøfallet den høsten. Snøen hadde delvis smeltet, men det lå det igjen en god del snøflekker igjen i terrenget. Jeg snublet og mistet kartet, men det var helt umulig å finne det igjen. Jeg antar at det lå opp ned, med den hvite siden opp. Heldigvis var jeg litt på forskudd med kartlesingen så jeg husket cirka hvor neste post skulle ligge. Der regnet med å se noen andre løpere når jeg nærmet meg posten. På posten møtte jeg en klubbkamerat fra Østmarka OK. Planen var da å følge med han inn. Men vedkommende stakk i stedet kartet sitt over til meg, og sa: «Det går fortere hvis du orienterer, Dag, kjør på!», og i mål kom vi, smiler Haugland.

Om vi avslutningsvis returnerer til onsdagens 117. Harry Lagerts Nattcup-løp ble de to hovedklassene vunnet av arrangørklubbens Helena Karlsson og Sindre Østgulen Deisz i relativt raske løyper laget av Jostein Andersen. Og for de som er spent på startsted, nøyaktige løypelengder og annet for det tøffe finaleløpet som går av stabelen fredag 25. oktober, kan nattcupens initiativtager Sören Jonsson avsløre at dette legges ut i Eventor allerede torsdag denne uka.

Nedenfor: Jon P Nielsen gir en pose twist i anledning jubileet med 100 løp i Nattcupen. Foto: Bjørn Hauge Se også veivalgene i bunnen.

Har du gode kandidater til prisen?  

Fremstår TurO-tilbudet som spesielt attraktivt med tanke på naturopplevelser, tilgjengelighet, gode turer med spennende postplasseringer eller lignende? 
 
 Tilbud om X-poster, kaffeposter, sykkelposter, kulturhistoriske poster o.l er gode eksempler. Har arrangøren gjort innovative tiltak for å fremme sitt TurO-tilbud, vil det telle positivt. Aktiv inkludering av nye målgrupper, eksempelvis gjennom godt samarbeid med skoler, bedrifter og andre organisasjoner vil også telle med i en helhetsvurdering.

Andre kriterier:

• At turene er tilgjengelig på www.turorientering.no
• At turene er tilrettelagt i TurO-appen, poster med QR koder og georefererte kart
• Om arrangøren tilbyr Grønne Turer
• Om arrangøren tilbyr gratis Grønne Turer for alle, tilrettelagt for rullestol/barnevogn
• Omfang/salg: antall deltakere i appen, antall solgte turO-konvolutter, turpakker solgt via Turorientering.no, enkeltturer solgt via turorientering.no
  •    Her ser vi spesielt på om det har vært en positiv utvikling sammenlignet med tidligere.
• Markedsføring: Saker i lokal presse/media, informasjon på arrangørsider, annen markedsføring i 
   regi av arrangøren.
• Arrangørens bruk av sosiale medier for å holde kontakt med sine brukere og for å nå ut til nye grupper.

Send forslag med begrunnelse til Norges Orienteringsforbund innen 20. oktober! SVARSKJEMA
 Sentral jury vil velge ut en verdig prisvinner blant kandidatene.

Andre priser: Hovedprisen er arrangørprisen, men andre gjeve priser som Årets Ildsjel og Årets markedsfører på sosiale medier kan også bli delt ut. Send oss informasjon på hva dere gjør ute i Norges land!  

Utdeling av prisene på Kompetansehelgen 2. – 3. november 2024.

 
Vinnere 2023

Årets tur-o-arrangør: Fana IL
Årets TurO-ildsjel: Turid Williksen – initiativtaker til Aktiv mot kreft
Årets tur-o arrangør på SoMe: ble ikke utdelt.  

«Du får historiene i O-boka 2024»

Over: Coverfoto O-boka 2024.

Anmeldelse: Jens O.Kløvrud

Visste du at 90-årige Arne Vidar Foldvik fra OK Nidarøst jager verdensrekorder på skøyteisen? Visste du at i Finnmarksbygda Neverfjord er halvparten av innbyggerne o-løpere - eller at «foreldreskygging» har vært nøkkel for rekruttopplæringen i Røyken?

Du får historiene i O-boka 2024 som nettopp er i mål. Som vanlig etter stødig kompasskurs ved Erik Borg og Vidar Benjaminsen.

Kursen har vært den samme siden 2003 da duoen – en journalist og et klubbfyrtårn - lovet at O-boka skulle komme på tampen av hver sesong, speile o-idrettens bredde og være ei bok for de som ønsker å samle minner.

Den første boka kom med Simone Niggli som naturlig cover. 

Da hun tok fire VM-gull på hjemmebane i sveitsiske Rapperswil i 2003, var Kasper Harlem Fosser og Jørgen Baklid fire år gamle. Siden har store o-navn som Hanne Staff, Mari Fasting, Anne Margrethe Hausken Nordberg og ikke minst Olav Lundanes preget O-bokas forside. De siste årene har verdensener Fosser vært en naturlig coverboy fire ganger. I årets utgave får Baklid æren.

Sølvvinneren fra VMs knockoutsprint, med fire VM-gull på sist vinteres ski-O-VM, fortjener såvisst hedersplassen. En utøver som også bør stå høyt oppe på lista når Egebergs ærespris skal utdeles.

Gjennom de 22 utgavene siden debuten i 2003 har coveret aldri blitt tilgodesett til «bredden» i o-familien. Og det er helt greit, tenker jeg. Våre verdenstopper har fortjent æresplass i den årlige boka – og resten av o-familien skjønte allerede fra bok nummer en at her var det god plass også til dem.

For O-boka speiler virkelig bredden i o-familien. Det har vært Borg/Benjaminsens mål – og det har vært O-bokas styrke.

O-boka er på mange måter et familiealbum. Om du har samlingen stående i bokhylla, har du også det meste av o-historien lagret fra 2003. Ikke minst et resultatarkriv fra de viktigste løpene for eliten, ungdommen og veteranene.

Bortsett fra at vi plasserer 2024-utgaven sist i rekken av de 21 andre i bokhylla – hvordan skal den sammenliknes med  de andre?

På mange måter i samme haugen.

For 22-utgaven byr ikke på noen overraskende nyvinninger.

Likevel er det lett å la seg imponerende av Erik Borgs evne til å snappe opp småhistorier – både fra toppene og de som «bare» er en viktig del av o-familien. Å snakke med folk er viktig – også for en skrivende.

For Erik Borg er entusiastisk med blokka, har tillit og får historiene. Også de mer personlige. Det er viktig for resultatet.

I denne utgaven får vi vite mer om «hovedpersonen» Jørgen Baklids treningsprinsipper.

Vi møter 15-årige Odin Øysteinson Østby fra Hamar som ladet opp til O-festivalen med ultra-løp, 16-årige Mathias Reinertsen Leroyer som har vunnet Hovedløpet fem ganger og kan bli en kandidat til cover på O-boka om noen år – og kjærligheten som gjorde at ranværingen Yngve Skogstad flyttet til Kvikne etter sin jobb som karttegner i fjellbygda.

Dette er bare noen. Og flere av de gode, viktige og små historiene fra kretsene er det ildsjeler rundt om som serverer O-boka. Ikke tilfeldig – de har tillit til O-boka.

Helge Bovim – o-skribenten men kjennskap til historien fra ganske mange år tilbake, er heldigvis på plass også i denne utgaven. Nå fra reiser langt utenfor Østfold.

Bovimsen tar oss med på tur med gressenker og gressenkemenn på o-tur i Kaibien. Han lar oss bli kjent med argentineren Gerardo som plutselig ble kartmaker – og vi blir med i Nansens fotspor på o-tur til Grønland der vi får en historietime fra Erik Raude, til Fridtjof Nansen og danske Olav i H85.

Og bildene. Et familiealbum skal ha bilder. Og det har O-boka. I bøtter og spann.

På sju sider fra O-festivalen kan vi telle 355 o-ansikter fordelt på 77 bilder. På de 256 sidene er det over 900 bilder – alle med navn. Det i seg selv er imponerende. Ansiktene har vi ikke telt, men det blir raskt 3000. Da har du gode muligheter for å finne deg selv i O-boka.

Så hva kunne jeg ønske meg til neste år utgave?

Veldig mye av det samme, men: Mer bruk av gass og brems.

For gjennom de 256 sidene går det meste på samme turtall. Tilsammen blir det litt monotont når du blar igjennom. Jeg savner noen stopp. Noen prioriteringer som er synlige ikke bare som en «litt» lengre sak, men også i bildebruken. Det ville helheten være tjent med.

Om det var lagt til ytterligere 10-20 sider, ville det vært mulig.

Da kunne blant annet det gode bildet av Baklid-gjengen som starter boka, få enda bedre plass og satt farten på O-boka tydeligere.

Underveis er det flere gode muligheter til tydeligere stoppunkt.

Vi blar på et vis kjapt forbi EM der Eirik Langedal Breivik fikk sitt internasjonale gjennombrudd og gjør en av sesongens største prestasjoner.

At verdensener Kasper Harlem Fosser denne gang blir nesten borte i småskogen, er for så vidt greit om vi tenker at han er omtalt grundig i flere år.

Gjennom et helt år er det mange naturlige nedbremsinger. Ved å utnytte flere av disse, ville også småstoffet blitt tydeligere. Vi ville stått igjen med en bedre miks.

Men for all del: Jeg hyller igjen Erik Borg og Vidar Benjaminsen for at de hvert år gir oss alle disse gode historiene.

Er du o-løper bør du så avgjort skaffe deg den – enten på Blodslitet i helga, eller før jul.

Jens O. Kløvrud

Nå starter prosessen frem mot endelig uttak av landslaget for 2025-sesongen.

Over: Årets VM-lag. Nå skal et nytt landslag - for 2025-sesongen - bli uttatt.

Utøvere som ønsker å være på landslaget, eller delta på landslagsaktivitet, i 2025 sesongen hadde frist frem til 15. oktober med å melde sin interesse (sende inn søknad) til landslagsavdelingen.
 
 Ved opptelling viser det seg at det kom var følgende fordeling på totalt 51 løpere som sendte inn søknad:

• Herrer 31stk (22 med ønske om å være på landslag)
• Damer 20stk (14 med ønske om å være på landslag)

 De som ikke ønsker å være på landslag, har ønske om å delta på aktiviteter/representasjon, men ikke «binde seg» til landslaget.
 
Nå vil landslagsapparatet lese gjennom søknader og ta kontakt med alle løpere som er aktuelle for landslaget.

Målet er å være ferdig med uttaksprosessen innen 2 uker. 
 
Tanken er at en da står igjen med cirka 20 utøvere som skal være på seniorlandslag 2025.

Dette er da omtrent i samme størrelsesorden som det var i inneværende sesong, hvor til sammen 22 utøver var en del av landslaget.

Alle utøvere som har sendt inn søknad vil bli kontaktet, men en kan ikke love at alle blir kontaktet før selve uttaket er klart.